I Norge kommer pensjon vanligvis fra tre kilder: folketrygden, tjenestepensjon fra arbeidsgiver og privat sparing. Et godt pensjonssystem gir deg forutsigbarhet, trygghet og mulighet til å opprettholde levestandarden din.
Kort sagt er pensjon de pengene du får når du ikke lenger er i jobb, beregnet ut fra det du har tjent opp i løpet av livet og eventuelle spareavtaler.
Hvordan fungerer pensjonssystemet i Norge?
Det norske pensjonssystemet er bygd opp med tre trinn.
- Folketrygden er den grunnleggende pensjonsordningen i Norge.
- Tjenestepensjon og eventuell AFP er ordninger gjennom arbeidsgiver.
- Privat pensjonssparing er alt du sparer på egen hånd.
Pensjonen din kan komme fra én eller flere av disse tre kildene.
Alderspensjon fra folketrygden
Alle som jobber eller bor i Norge tjener opp alderspensjon i folketrygden. Dette kan du lese mer om hos Nav. Denne pensjonen er noe staten sparer for deg, og den beregnes ut fra inntekt, antall år i arbeid og eventuell omsorgsopptjening (mer om det senere). Det er Nav som betaler ut pensjonen.
Alle har en alderspensjonskonto i folketrygden, hvor staten sparer tilsvarende 18,1 prosent av lønna di hvert år (hvis du er født i 1963 eller senere). Du kan sjekke alderspensjonen din på Navs nettsider.
Du kan ta ut alderspensjon fra folketrygden fra du er 62 år gammel. Jo tidligere du begynner utbetalingene, desto lavere årlig utbetaling får du.
Folketrygden sikrer oss en trygg grunninntekt når vi pensjonerer oss, men pensjonen fra folketrygden er ikke alltid nok til at man kan beholde den levestandarden man ønsker. De neste trinnene i pensjonssystemet gir oss ekstra trygghet.
Tjenestepensjon
Tjenestepensjon er en obligatorisk ordning arbeidsgiver oppretter for de ansatte. Alle arbeidstakere skal ha en tjenestepensjonsordning i tillegg til alderspensjonen.
Alle NTLs medlemmer som er omfattet av Hovedtariffavtalen i staten har en egen pensjonsordning i Statens pensjonskasse (SPK). Du kan lese mer om pensjon og medlemskapet i SPK her: www.spk.no
I privat sektor er tjenestepensjonen ofte en innskuddspensjon. Da må arbeidsgiveren din spare en bestemt prosent av lønna di til pensjon, og minimum 2 prosent. Størrelsen på pensjonen avhenger av sparebeløpet og avkastningen sparingen har fått. Innskuddet trekkes ikke fra lønna, men settes av til pensjon som et tillegg. Innskuddspensjon utbetales over et visst antall år, vanligvis ti.
I offentlig sektor er tjenestepensjonen ofte ytelsesbasert eller hybrid.
Ytelsespensjon sikrer deg en bestemt prosent av sluttlønna i samlet pensjon, ofte 66 % sammen med folketrygden. De fleste får ytelsespensjon resten av livet. Alle offentlige tjenestepensjoner er ytelsesordninger, men det er ikke lenger vanlig i privat sektor.
Hybridpensjon kombinerer noen av egenskapene ved ytelsespensjon og innskuddspensjon. Den er vanligvis livsvarig. Det finnes tre hovedvarianter av hybridpensjon:
- G-regulering: Pensjonsbeholdningen din øker i takt med folketrygdens grunnbeløp (G), slik at pensjonen følger den generelle lønnsutviklingen i samfunnet.
- 0-garanti: Du er sikret at pensjonsbeholdningen aldri får negativ avkastning (minste mulige avkastning er 0 %).
- Fritt investeringsvalg: Du kan selv velge hvordan pensjonsmidlene skal investeres, og dermed påvirke mulig avkastning og risiko.
“Tilleggspensjonen” AFP
Noen tariffavtaler kan gi deg rett til avtalefestet pensjon, AFP. Avtalefestet pensjon er en tilleggsordning som gir ekstra utbetaling i tillegg til folketrygden og tjenestepensjonen.
I offentlig sektor fungerer AFP enten som en tidligpensjon fra 62 til 67 år, eller som en livsvarig utbetaling du kan ta ut sammen med alderspensjon. Hvilken AFP du har avhenger av når du er født.
I privat sektor er AFP en livsvarig tilleggspensjon som øker den samlede pensjonsutbetalingen.
For å få AFP må du:
- være ansatt i en bedrift med AFP-ordning i minst sju av de ni siste årene før fylte 62 år
- være ansatt i minst 20 prosent stilling
- være ansatt i en AFP-bedrift de siste tre årene før uttak
AFP er en veldig gunstig ordning som få arbeidstakere har hatt tilgang på. Derfor jobber LO med innføringen av en ny AFP-modell som skal være mer rettferdig og gi flere arbeidstakere rett til ordningen.
Privat pensjonssparing
Det siste trinnet i den norske pensjonsmodellen, er privat sparing. Dette er all pensjonssparing du selv står for gjennom bankinnskudd, sparing i fond eller investering. Privat pensjonssparing er frivillig, men viktig for å tette gapet mellom pensjonsutbetalingen du ønsker deg og pensjonsbetalingen du får. Ved å begynne å spare til pensjon tidlig, vil du kunne minske dette gapet.
Privat pensjonssparing kan foregå på flere forskjellige måter. Hør med banken din for å finne den spareformen som passer for deg.
Når bør man begynne å spare til pensjon?
Jo tidligere du begynner å spare til pensjon, desto flere år får pengene dine vokse. Dette kommer av renters rente. Renters rente betyr at du ikke bare får avkastning på beløpet du har spart, men også på avkastningen du allerede har tjent. Over tid gir dette en sterk snøballeffekt.
Eksempel: Du sparer 2000 kroner i måneden til pensjon. Setter du inn 2000 kroner i måneden i 30 år med 5 % årlig avkastning, ender du opp med rundt 1,67 millioner kroner. Starter du ti år senere, får du bare cirka 825 000 kroner, altså nesten en halvering, selv om du har spart nesten like mye. Forskjellen er tiden du har latt renters rente jobbe for deg.
Hva påvirker sparebehovet?
Hvor mye du bør spare, kommer blant annet an på hvilken levestandard du ønsker deg når du går av med pensjon. Hvor lite kan du klare deg med? Hvor viktig er det å ha en pensjonsutbetaling som ligger tett opptil lønna di?
Tenk også over om du har lav eller høy tjenestepensjon, hvordan det står til med helsa og hvor lenge du tror du kan forvente å leve. Yngre generasjoner har en høyere forventet levealder, og må derfor spare mer eller stå lenger i jobb for å få høy pensjon.
Hvordan beregnes pensjon?
Det norske pensjonssystemet er altså bygd opp som en pyramide, med folketrygden i bunnen og privat sparing på topp. Men hvordan beregnes pensjonen vi blir sittende igjen med når vi går av?
Faktorer som påvirker
Pensjonen du ender opp med, avgjøres av faktorer som:
- Inntekt gjennom livet: Høyere inntekt gir høyere pensjon (opp til et tak).
- Antall år i arbeid: Flere år med inntekt gir mer opptjening. Full opptjening i folketrygden er 40 år, og trygdetiden er vanligvis tiden fra du er 16 til du er 66 år. Har du for eksempel hatt flere år der du ikke har vært i arbeid, blir opptjeningen lavere.
- Alder ved uttak: Det lønner seg alltid å stå lengst mulig i jobb. Tidlig uttak betyr lavere årlig utbetaling, siden de opptjente pensjonspengene dine må fordeles over flere år.
- Pensjonstype: De ulike pensjonstypene kan gi ulik pensjon. Og som vi har sett kan noen få ekstrapensjonen AFP, med ekstra opptjening og fordeler.
- Omsorgsår: Hvis du har hatt daglig omsorg for barn under 6 år, eller barn mellom 6 og 18 år som er syke eller har funksjonsnedsettelser, kan du få opptjening selv uten arbeidsinntekt.
Hva er en god pensjon fra arbeidsgiver?
Minstekravet til tjenestepensjon i privat sektor tilsvarer 2 prosent av lønn over 1 G, men mange virksomheter har valgt en høyere prosentandel. Et høyere sparebeløp er selvsagt bedre, og noe man kan vurdere å forhandle med arbeidsgiver om.
Uførepensjon og spesielle tilfeller
Hvis du blir ufør, får du uføretrygd fra Nav. Hvis du har 100 prosent uføretrygd, får du automatisk hel alderspensjon når du blir 67 år. Sjekk Navs nettsider for mer informasjon om pensjon når du er uføretrygdet. Medlemmer i SPK har egen uførepensjonsordning.
Pensjon for deg som er NTL-medlem
Pensjon kan virke komplisert, men du trenger ikke å stå alene i møte med systemet. Som NTL-medlem har du en sterk fagforening i ryggen, som både jobber politisk for å sikre gode pensjonsvilkår og gir deg støtte når du selv nærmer deg pensjonsalderen.
Husk at:
- Når du nærmer deg pensjon, er det viktig at du tar kontakt med NTL. Da kan vi sørge for at alt blir riktig, som gratis medlemskap og at du får beholde forsikringene dine mot å betale forsikringspremie (NB: visse vilkår gjelder). Les mer her: Skal du pensjonere deg?
- Alle NTL-medlemmer i staten har pensjonsrettigheter gjennom Statens pensjonskasse (SPK). Her kan du logge inn og se opptjeningen din: www.spk.no.
- NAV gir deg oversikt over alderspensjon fra folketrygden og beregninger av hva du kan forvente å få: www.nav.no.
- Nettsiden Norsk pensjon er nyttig for å få oversikt over pensjonsavtalene dine, for eksempel hvis du har jobbet flere ulike steder i løpet av yrkeslivet.