Forbundsleder Kjersti Barsok er klar for forhandlingene.
Foto
NTL / August Tekrø

Lønnsoppgjøret i staten: NTL krever felles avtaler med felles rettigheter

I dag begynner lønnsoppgjøret for statsansatte. NTL forventer tøffe forhandlinger, reallønnsvekst og en samling av tariffavtalene i staten.

– I årets oppgjør vil vi styrke lønns- og arbeidsvilkårene til statens ansatte. NTL krever like avtaler med felles økonomi, lønnsmasse og forhandlinger. Avtalene må inneholde reguleringer for de ansattes lønn, og de tillitsvalgte må ha reell makt over lønnsutviklingen, sier forbundsleder Kjersti Barsok.

NTL er opptatt av at avtalene sier noe om hvilken lønn og lønnsutvikling ansatte i staten kan forvente (såkalte kollektive og systemiske elementer), og at de sentrale partene i staten har et tydelig ansvar. Fagforeningene må beholde en hånd på rattet i den overordnede styringen av lønnsstrukturen i staten.

Høye forventninger til staten

– Vi har klare mål og skal utforske alle muligheter for hvordan vi kan finne sammen med de andre partene. Det er bra at staten også er tydelig på at de ønsker like avtaler. Vi forventer derfor at også arbeidsgiversiden er konstruktive i dialogen om hvordan dette kan oppnås, sier Barsok.

Frontfaget har sørget for et godt utgangspunkt for statsoppgjøret, med en ramme på 4,4 prosent. NTL lar seg motivere av at Fellesforbundet har sikret et solid lønnstillegg til alle på sitt område.

Slik foregår forhandlingene

I lønnsforhandlingene med staten deltar NTL i forhandlingsdelegasjonen til LO Stat. Et forhandlingsutvalg ledet av forbundsleder Kjersti Barsok representerer NTLs medlemmer under forhandlingene. Motparten er Digitaliserings- og forvaltningsdepartementet (DFD), som har arbeidsgiveransvaret i staten.

Fristen for å komme til enighet er midnatt 30. april. Hvis partene ikke blir enige, går oppgjøret til mekling.

Mer bakgrunn

Mellomoppgjøret i 2025 resulterte i tre ulike forhandlingsresultat med mer enn 600 ulike lokale forhandlingsløp i statens nærmere 200 virksomheter. Det førte til en mer uoversiktlig, uforutsigbar og fragmentert lønnsutvikling i staten, samtidig som ressursbruken økte. Dette mener NTL at staten ikke er tjent med.  

Tariffsystemet må være et virkemiddel for sentral og koordinert lønnsdannelse. Dette forutsetter at de sentrale partene tar i bruk kollektive og systemiske elementer for lønnsutvikling som treffer alle ansatte uavhengig av fagforeningstilhørighet.

Slike elementer gir de ansatte rett til et bestemt lønnsnivå og lønnsutvikling og sørger for at de tillitsvalgte har makt over lønnsfordelingen. For eksempel:

  • Generelle tillegg
  • Minstelønn
  • Godskrivingsregler
  • Ansiennitetsstiger
  • Tvisteløsningsordninger

Les mer i NTLs tariffpolitiske uttalelse for 2026.

Hva betyr egentlig alle begrepene i lønnsforhandlingene, som glidning, overheng og ramme? Hos LO finner du en nyttig oversikt over viktige ord og uttrykk. 

Kontakt

Oda Grønbekk, presseansvarlig
og@ntl.no / 92 42 12 15

Tema
Lønnsoppgjør
Hei, jeg heter Isa. Hva kan jeg hjelpe med?