NTL mener det er lovende at forvaltningen skal utvikle egen kompetanse i stedet for å bruke konsulenter, at arbeidet med totalberedskap følges opp, og at fagforeningsfradraget økes. Forbundet håper forhandlingene i Stortinget kan bidra til at det endelige budsjettet styrker fellesskapsløsningene og totalberedskapen enda mer.
Høye forventninger til tillitsreformen
Finansministeren sier budsjettet inneholder forslag til hvordan offentlig sektor kan drives bedre. NTL mener svaret allerede er gitt: Det er tillitsreformen som er regjeringas vedtatte prosjekt for å skape en bedre offentlig sektor, og NTL forventer at partene involveres tidlig og godt i prosesser som settes i gang. Dette er en reform for styrking og videreutvikling av offentlig sektor, ikke kutt i folk og tjenester.
Fornuftig styrking av politiet
NTL er glade for at politiets grunnfinansiering økes.
– Politiet står overfor store oppgaver nå, det er et ekstremt trykk. At sårbare barn rekrutteres til kriminalitet gjennom sosiale medier understreker behovet for at pengene brukes bredt – i framtidas politi trengs det et bredt lag av ansatte med mange ulike typer kompetanse, sier Kjersti Barsok, forbundsleder for NTL.
Reagerer på Trandum-overførsel
Forbundet reagerer på at Politiets utlendingsinternat på Trandum skal overføres til Kriminalomsorgen fra 2027.
– Vi mener det er en veldig dårlig idé å flytte Utlendingsinternatet på Trandum fra Politiet til Kriminalomsorgen. Kriminalomsorgen driver straffegjennomføring, men de som er internert på Trandum er ikke straffedømte. Flyttingen gir ikke nødvendigvis et bedre tilbud til de internerte, det flytter ansvaret vekk fra de som faktisk har kompetansen på området, sier Barsok.
– Ved Trandum sitter også barn og familier, skal Kriminalomsorgen ha ansvaret for dem? Vi frykter at en flytting vil vanskeliggjøre ID-arbeidet og skape større avstand i saksbehandlingen på grunn av blant annet ulike lovverk, taushetsplikt, IKT-systemer og ulike mål for interneringen, Politiet mister en viktig bidragsyter til å finne løsninger i arbeidet med avklaring av identitet. Dette er prinsipielt og praktisk svært uheldig, sier Barsok.
Langt fra nok til Arbeidstilsynet
10 millioner ekstra til Arbeidstilsynet er altfor lite. Arbeidstilsynet trenger flere inspektører allerede i 2026 for å kunne øke tilsynsaktiviteten.
Store deler av tidligere bevilgninger har vært øremerket arbeidslivskriminalitet, noe som har svekket det ordinære tilsynsarbeidet. Tilsynet skal følge opp over 220 000 virksomheter og bidra til å forebygge sykdom, skader og sikre et godt arbeidsmiljø.
Tilsynet trenger ressurser og bevilgninger som støtter opp det ordinære tilsynsarbeidet, i tillegg til å øke innsatsen opp mot useriøsitet og arbeidslivskriminalitet.
Etterlyser mer egenregi i NAV
NTL er tilfreds med at regjeringen skrinlegger sitt tidligere forslag om arbeidsorientert uføretrygd. Det er bra at man øker støtten til arbeidsmarkedstiltakene. Samtidig etterlyser forbundet en mer spisset satsing på egenregi.
Mangelfull satsing på energieffektivisering
NTL reagerer på kutt i Enova.
– Vi må ha mer satsing på energieffektivisering og teknologiutvikling, ikke mindre. Selv om bedriftene skal ta mer ansvar for dette gjennom “forurenser-betaler-prinsippet", så trenger vi både-og, ikke enten-eller for å nå klimamålene og kutte i utslippene, sier Barsok.
Regjeringen foreslår også reduksjon i bevilgninger til flere deler av det næringsrettede virkemiddelapparatet, bl.a. Innovasjon Norge og DOGA. Bakgrunnen er behovet for å frigjøre midler til andre prioriterte formål. NTL mener dette trolig vil innebære en nedjustering av aktivitetsnivået.
Krever mer til høyere utdanning og forskning
I en tid der kunnskapsutvikling er viktigere enn noen gang, må forskning og utdanning prioriteres. NTL krever at bevilgningene til forskning øker, særlig fra de departementene som bevilger minst.
Da Jonas Gahr Støre ble statsminister, lovte han å avslutte Solbergs flate ABE-kutt i staten. Likevel ble kuttene videreført innen universiteter og høgskoler under andre budsjettposter og betegnelser. Denne praksisen fortsetter i forslaget til neste års statsbudsjett, noe NTL mener er skuffende.
Alle virksomheter i universitets- og høgskolesektoren som ikke får spesielle satsinger, vil få en realnedgang i tildelinger. Basistildelingen kuttes år etter år, noe som gjør budsjettene stadig mindre forutsigbare, og fører til et redusert handlingsrom
Grunnbevilgningen til norske forskningsinstitutter er lav sammenliknet med forskningsinstitutter i andre europeiske land. NTL krever at regjeringen trapper opp grunnbevilgningen til de samfunnsvitenskapelige instituttene, miljøinstituttene, de teknisk-industrielle instituttene og primærnæringsinstituttene til et europeisk nivå fram mot 2030, i tråd med Forskningsrådets anbefalinger. I budsjettforslaget er det dessverre ikke lagt opp til noen økning utover generell prisvekst.
Kontakt
Oda Grønbekk, kommunikasjonsrådgiver i NTL
og@ntl.no / 92421215