Hva skjer når man blir sikkerhetsklarert?
Det å bli sikkerhetsklarert betyr at bakgrunnen og skikketheten din er vurdert.
Du skal fylle ut en personopplysningsblankett om deg selv og den nærmeste familien din. Denne informasjonen brukes i en personkontrollprosess hvor mer informasjon hentes inn fra relevante kilder som politiet, kredittselskaper, folkeregisteret m.m. Disse opplysningene danner grunnlaget for en helhetsvurdering av din pålitelighet, lojalitet og sunne dømmekraft – det vil si din sikkerhetsmessige skikkethet – i tråd med sikkerhetsloven § 8-10.
For klareringsnivå Konfidensielt, hentes det kun inn opplysninger om deg.
For nivå Hemmelig eller høyere hentes det også inn opplysninger om familien din. Jo høyere klareringsnivå du trenger, desto flere opplysninger må klareringsmyndigheten hente inn.
En sikkerhetsklarering er gyldig i inntil fem år.
Slik foregår en sikkerhetsklarering:
- Du har fått en stilling eller en tjeneste som gir deg tilgang til sikkerhetsgradert informasjon.
- Din overordnede ber deg derfor fylle ut en personopplysningsblankett.
- Arbeidsgiver sender blanketten til Sivil klareringsmyndighet (SKM). Ansatte i Forsvaret har en egen sikkerhetsmyndighet (FSA). Ansatte i E-tjenesten har også sin egen sikkerhetsmyndighet.
- SKM eller FSA iverksetter personkontroll med informasjon fra flere ulike kilder.
- Klareringsmyndigheten avgjør saken, med tre mulige utfall:
- Ingen klarering: Du får et brev med begrunnelse, samtidig som din overordnede får beskjed.
- Nedsatt klarering: Klareringsbevis sendes din overordnede, og du får brev med informasjon om hvordan du eventuelt kan klage.
- Klarert: Klareringsbevis sendes din overordnede, du får selv ingen beskjed.
Autorisasjon – hva er det?
Autorisasjon må være på plass for at du skal kunne få tilgang til sikkerhetsgradert informasjon. Vanligvis skal det gjennomføres en autorisasjonssamtale. Målet med samtalen er å avklare om lederen din har tillit til at du vil behandle sikkerhetsgradert informasjon på riktig måte. I samtalen er det vanlig å gå gjennom personopplysningsblanketten. Autorisasjonsansvarlig skal orientere om den ansattes plikter, og de lokale og overordnende sikkerhetsreglene.
Hva er jeg pliktig til å melde fra om som sikkerhetsklarert?
Du blir som regel klarert for inntil fem år. Mens du er sikkerhetsklarert kan det skje ting som kan påvirke klareringen din. Det er din plikt å holde dine overordnede orientert om forhold av betydning for sikkerheten. Endringer angående opplysningene du har gitt på personopplysningsblanketten er relevante i denne sammenheng.
Eksempler kan være at du:
- Er under etterforskning for en straffbar handling
- Har kommet i en endret økonomisk situasjon
- Har fått psykiske eller rusrelaterte problemer
- Har inngått nytt samboer-, partner- eller ekteskap
- Har vært i kontakt med personer du tror kan ha en tilknytning til etterretnings- eller terrororganisasjoner.
Denne plikten gjelder også underveis i klareringsprosessen, det vil si fra tidspunktet du har signert personopplysningsblanketten.
Hvis du holder tilbake informasjon som kan være av betydning for sikkerhetsklareringen din, kan det få store konsekvenser i form av autorisasjons- og klareringsnektelse. Selv om det kan føles ubehagelig å varsle om noe «negativt» knyttet til en selv, forventes det at du som ansatt gjør dette.
Ti vanlige årsaker til å miste sikkerhetsklarering:
- Høy gjeld som øker fare for press.
- Psykiske problemer og annen sykdom som påvirker dømmekraft.
- Misbruk av rusmidler.
- Under politietterforskning.
- Tidligere straffet eller fengslet.
- Mange bøter. Gjentatte mindre forseelser, som hyppige fartsbøter.
- Lengre utenlandsopphold som fører til manglende personhistorikk.
- Utenlandsk kjæreste som politiet ikke kan sjekke bakgrunnen til.
- Nekte å oppgi personopplysninger.
- Gi uriktig informasjon i personkontrollskjemaet.
Dersom du ikke får klarering, vil du få en skriftlig begrunnelse for avslaget og nærmere opplysninger om rett til å klage.
Sikkerhetssamtale
En sikkerhetssamtale er en samtale som skal oppklare saken til en som har mistet sikkerhetsklareringen. Blir du innkalt til en sikkerhetssamtale kan du ha med en bisitter. Bisitteren skal forholde seg taus under møtet og kun observere, uten tale- eller forslagsrett.
Husk: mister du sikkerhetsklareringen bør du be om en sikkerhetssamtale så raskt som mulig for å få avklart hva som må gjøres videre.
Husk å overholde frister
Hvis du mottar et brev med en negativ avgjørelse om din sikkerhetsklarering, er det veldig viktig å overholde de fristene som står i brevet om du vil sende inn klage på vedtaket. Kontakt din nærmeste tillitsvalgte umiddelbart.
Formelle rettigheter
I sikkerhetsloven kapittel 8 og forskrift om personellsikkerhet har du rett til å
- klage på negativ avgjørelse om sikkerhetsklarering, herunder vilkår og observasjonstid
- klage på eventuell nektet begrunnelse (helt eller delvis)
- gjøre deg kjent med sakens dokumenter.
Under klagebehandlingen
Du kan klage på tap av klarering, i tråd med sikkerhetsloven § 8-17. Av hensyn til sikkerheten kan du ikke utføre de vanlige oppgavene dine mens klagen er til behandling. Om mulig skal arbeidsgiver omplassere deg til en annen stilling med passende klareringsnivå til klagen er ferdigbehandlet. Det kan også være aktuelt med permisjon med lønn, uten arbeidsplikt.
Hvis klagebehandlingen ikke fører fram, betyr det at du ikke har de kvalifikasjonene som er fastsatt for stillingen. Da skal arbeidsgiver undersøke om det finnes en annen passende stilling i virksomheten som man er kvalifisert for, jf. statsansatteloven § 20 og arbeidsmiljøloven kapittel 15. Arbeidsgiver har imidlertid ikke plikt til å opprette en ny stilling.
Et vedtak om tap av klarering vil som hovedregel innebære observasjonstid. Den fastsetter tidspunkt for når en ny søknad om sikkerhetsklarering kan sendes.