I noen lønnsoppgjør fordeles noe av pengene på lokalt nivå.

Lønnsoppgjøret ender som regel med en ny versjon av tariffavtalene. Les mer om tariffavtalene her.

Et lønnsoppgjør er en forhandling mellom arbeidsgivere og ansatte (organisert i fagforeninger) om hvor mye lønna skal øke. I stedet for at hver enkelt ansatt må forhandle alene, skjer dette kollektivt ved at fagforeningen (eller hovedsammenslutningen fagforeningen er en del av, som LO Stat) forhandler på deres vegne. Det sikrer en mer rettferdig lønnsutvikling for alle medlemmene i en enhet. Noen oppgjør er store og omfatter hundretusenvis av ansatte, andre er mindre, kanskje bare for en liten bedrift.

Hovedformålet er å sikre at lønna di holder tritt med prisveksten i samfunnet, slik at du ikke får dårligere råd. I tillegg brukes oppgjørene til å forhandle om viktige goder som:

• Arbeidstid og overtidsbetaling
• Pensjonsrettigheter
• Ferie og fridager

De fleste tariffavtaler varer i to år. Derfor varierer forhandlingene fra år til år:

• Hovedoppgjør (partallsår): Her forhandles det om alt innholdet i avtalen, både lønn, arbeidstid, pensjon og andre rettigheter.
• Mellomoppgjør (oddetallsår): Her forhandles det som regel kun om lønn.

De fleste tariffavtalene har også en bestemmelse om lønnsjustering med streikerett halvveis i perioden (altså ved mellomoppgjør).

Streikeretten er fagbevegelsens viktigste verktøy. Uten muligheten til å streike, ville ikke fagforeningene hatt makt bak kravene de stiller. Trusselen om at arbeidet legges ned om vi ikke får gjennomslag, gir tyngde i forhandlingene med arbeidsgiverne.

I Norge er lønnsoppgjørene og streikeretten regulert i arbeidstvistloven og tjenestetvistloven:

• Man har fredsplikt så lenge en tariffavtale gjelder (ikke lov å streike)
• Muligheten til å streike oppstår først når tariffavtalen utløper, og partene ikke blir enige om en ny avtale gjennom forhandlinger eller mekling.