Forbundsleder Kjersti Barsok er fornøyd med rammene for LO-forbundene vedtok for årets hovedoppgjør.

NTL fornøyde med LOs tariffkrav

Etter flere år med høy inflasjon og et stadig tøffere rentenivå, krever LO økt kjøpekraft i årets lønnsoppgjør. NTL støtter kravet. 

På LOs representantskapsmøte i Oslo 20. februar vedtok LO-forbundene rammene for årets hovedoppgjør. LO-leder Peggy Hessen Følsvik påpekte at de historisk høye eksportinntektene og den gode tilstanden i næringslivet gir rom for et solid lønnsoppgjør. Hun understreket at LOs medlemmer har bidratt til verdiskapningen, og dermed må få sin rettmessige del av den.  

– Kravet er at lønningene må øke mer enn prisveksten. Kravet er økt kjøpekraft, slo Hessen Følsvik fast. 

 

Les mer om LOs krav til lønnsoppgjøret her.

 

Klare pensjonskrav fra NTL 

NTLs forbundsledelse holdt innlegg på representantskapet. 

2. nestleder Pål Kjærstad påpekte særlig utfordringene ved dagens private ordning for avtalefestet pensjon (AFP), som LO-medlemmer utenfor staten omfattes av. 

 

Pål Kjærstad, 2. nestleder i NTL.

Pål Kjærstad, 2. nestleder i NTL.
 

 

Dagens private AFP har mange hull og uheldige kvalifikasjonskrav. Dersom du havner i et av hullene, får du ikke AFP selv om du har jobbet i en bedrift der du tjener opp til AFP hele yrkeslivet. Konsekvensene ved å falle i et av hullene er store, sa Kjærstad. 

NTL forventer at hullene i AFP-ordningen for privat sektor tettes, slik at flere får AFP. Dagens AFP-ordning er usikker og ikke god nok: 70 prosent som har jobbet i AFP-bedrift får ikke privat AFP. Dagens ordning er også sårbar, og står i fare for å angripes politisk. På representantskapet vedtok LO at de vil styrke AFP-ordningen. 

En annen pensjonsdebatt som har gått den siste tiden, gjelder en foreslått heving av pensjonsalder. Vi blir stadig eldre her i landet, og regjeringa har foreslått å øke pensjonsalderen i tråd med økende levealder. NTL er imot forslaget, som vi mener er urettferdig og vil slå sosialt skeivt ut.

 

Les mer om hvorfor NTL er kritiske til regjeringas pensjonsforslag her.

 

Forbundsleder Kjersti Barsok henvendte seg til politikerne i salen og gikk hardt ut mot heving av aldersgrensa 

– Skal dere vedta heving av aldersgrensene må det være på plass en sliterordning først, og dere må sørge for at eventuell videre heving av aldersgrensene ikke skjer automatisk, men at de først kan vedtas dersom dere ser at alle faktisk klarer å jobbe lenger, sa Barsok. 

 

Kampen om framtidas tariffsystem 

På representantskapet ble lønnsveksten i staten et viktig tema. Staten blir i disse dager utpekt som fjorårets store lønnsvinner, men dette er et inntrykk som trenger kraftig nyansering. Problemet er ikke at lønnsveksten i staten er høy. Det som er et problem, er at den er høyere enn den framforhandlede ramma, og at lønnsveksten som overskrider ramma er arbeidsgiverstyrt, og bare gitt til noen få. Disse “ekstrapengene er ikke gratis, men gir partene mindre penger til neste år.  

1. nestleder Ellen Dalen pekte på hvor uheldig det er når ramma overskrides, fagforeningene får mindre makt, og det blir mindre til fordeling på alle. 

Ellen Dalen, 1. nestleder i NTL.
 

– Det er oppsiktsvekkende at staten ikke følger den fremforhandlede ramma på 5,2 prosent. Staten skal ikke ha noen andre lønnsmidler enn det de sentrale partene har blitt enige om. Staten er ikke – og skal ikke være – konkurranseutsatt og forhandle ut fra sin markedsposisjon, sa Dalen. 

Også forbundsleder Kjersti Barsok tok for seg utfordringene ved tariffsituasjonen i staten. Barsok kritiserte statens arbeidsgivere for å ikke ha kontroll med lønnsutgiftene og for økende bruk av lokale forhandlinger, og pekte særlig på behovet for at lønn må bestemmes ved hjelp av sentrale og kollektive virkemidler. 

– Vi må kunne sikre rettferdig fordeling av lønna. Det gjør vi ikke hvis alt fordeles lokalt, med markedsprinsipper og uten streikerett, sa Barsok. 

– For å sikre at den økonomiske ramma blir overholdt i framtida, må staten få tilbake et tariffsystem som sikrer at lønnspotten blir fordelt på alle og lokale virkemidler begrenses. Vi er glade for at regjeringen også vil ha tilbake ett tariffsystem – dette er i bunn og grunn regjeringens ansvar, både som arbeidsgiver og som part i statens tarifforhandlinger, understreket hun.

 

Fellesforbundet først ut 

I tillegg til kravet om økt kjøpekraft og likelønn, vedtok representantskapet et forbundsvist oppgjør for årets lønnsoppgjør, i tråd med frontfagsmodellen. Dette betyr at Fellesforbundet forhandler først og dermed legger rammene for resten av arbeidslivet. 

– Jeg vil ønske Fellesforbundet lykke til med forhandlingene. Arbeidsfolk i alle bransjer trenger at dere forhandler fram ei god ramme, avsluttet Barsok. 

Her kan du lese NTLs krav til årets lønnsoppgjør, og her finner du tariffpolitikken vår i sin helhet.

Tema
Lønnsoppgjør
Hei, jeg heter Isa. Hva kan jeg hjelpe med?