Det er viktig at regjeringa sørger for omfordeling ved å hente inn skatt på overskudd fra bruk av naturressurser, som fiskeoppdrett og vindkraft. Regjeringens forslag til skatteprofil er også med på å gi en omfordeling i motsetning til det Solberg-regjeringene gjorde.
Felles velferd
I ei tid med økt prisstigning og lav lønnsvekst er det viktig at vi som fellesskap trygger hverdagen til folk. Det er viktig med gode velferdsordninger som sikrer de som er mest sårbare, forslaget om strømstøtte så lenge krisa varer er et av disse. Det er likevel elementer i forslaget som bør ut for at dette skal henge sammen, blant annet forslaget om at beregningstiden for dagpenger for arbeidsledige kuttes fra tre til ett år.
ABE er borte, men fortsatt kutt i mange statlige virksomheters driftsbudsjett
Det er viktig at vi nå satser på beredskap og på felles velferd. Da er det viktig at vi har en forvaltning og statlige virksomheter som kan sørge for at felleskapstjenestene leveres. At ABE-kutt nå er fjernet som generelt kutt er godt nytt for mange statlige virksomheter. Likevel er det ikke tvil om at den økonomiske situasjonen også framover vil være vanskelig i flere av virksomhetene hvor vi har medlemmer. Mange virksomheter får ikke fullt ut kompensert for lønns- og prisvekst. Samfunnsoppdraget kan ikke utføres med en bemanning på sparebluss. Kutt i driftsbudsjettene som ikke er begrunnet i oppgaveløsningen, må ikke føre til nedbemanning. Vi etterlyser en mer ambisiøs plan for mindre bruk av konsulenter i staten som vil frigjøre midler til faste ansatte.
Regjeringen har innført et flatt kutt på reisevirksomhet. Reisekutt kan virke fornuftig som klimatiltak, men betyr i mange virksomheter der det kreves reisevirksomhet for å oppfylle samfunnsoppdraget at det må kuttes på andre driftsområder.
Tillitsreform
Regjeringen varsler store grep på tillitsreform i staten og viser til at mål- og resultatstyringen skal utvikles for å unngå at tilsattes faglige selvstendighet ikke avgrenses. Konkretiseringen av disse målene må føre til konkrete endringer i økonomiregelverket og tydelige politiske føringer til virksomhetene i neste års tildelingsbrev.
Privatisering
Et annet område der vi trenger at regjeringen og stortingsflertallet leverer på er løftene om å reversere privatisering innen statlige områder. Vi er svært skuffet over at det ikke er satt av midler til å innkontraktere renhold i budsjettforslaget. Det er svært uheldig at Regjeringen ikke klarer å følge opp sine egne planer om å starte tilbakeføring av renhold til Forsvaret i 2023. Regjeringen varsler heller ingen gjennomgående grep for å redusere bruken av IT-konsulenter i staten, noe NTL forventet. Flere større IT-prosjekter har en ukritisk bruk av konsulenttjenester som bør begrenses herunder prosjektet knyttet til felles IKT-tjenester til departementsfellesskapet og MAST-programmet hvor det etter Forsvarets interne plan skal inngås kontrakt med en verdi på 16 milliarder i prosjektperioden i løpet av våren 2023. NTL etterlyser en mer offensiv digitaliseringspolitikk fra regjeringen som forkaster Solbergregjeringens outsourcingspolitikk på området.
Klima
“Grønn bok” - Regjeringens status og plan for å nå klimamålene er et godt overordna klimagrep. Det er bra at departementene må beregne klimaeffekten av alle tiltak. For å nå klimamålene trenger vi likevel flere konkrete tiltak. NTL har lenge snakka om behovet for at staten understøtter omstilling med å stille med risikokapital for grønne næringsprosjekter og er glade for forslagene som ligger inne til dette. Her kunne regjeringen ha økt innsatsen ytterligere. Vi er glade for at regjeringen har åpnet for endringer i oljeskattepakka, men mener tiden er inne til å fjerne denne helt.
Solidaritet og nedrustning
NTL er både overrasket og skuffet over at regjeringen foreslår å kutte støtten til sivilsamfunnsorganisasjoner som jobber for kjernefysisk nedrusting i en tid der faren for atomkrig er høyere enn noensinne. Når faren for atomkrig stiger, burde regjeringen styrke nedrustningsarbeidet, ikke motsatt! NTL er videre kritisk til at regjeringen foreslår å redusere kvoten for antall overføringsflyktninger fra 3000 til 2000 i 2023. Selv om bistandsbudsjettet økes med 2,5 mrd innebærer forslaget at bistandsbudsjettet vil være på 0,75 prosent av BNI. Dette er første gang, på rundt 20 år, at andelen til bistand går ned under målet om en prosent.
SÆRLIG OM ENKELTE OMRÅDER:
Helse
NTL er bekymret for at ekstrabevilgningene knyttet til korona trappes for raskt ned. Ekstrautgifter, som for eksempel drifting av løsning for koronapass, må finansieres så lenge det er behov for dem. I tillegg har FHI måttet skyve på en rekke oppgaver på grunn av koronarelatert arbeid, noe som har ført til store restanser. Dette må det også tas hensyn til.
I årene før pandemien advarte vi gjentatte ganger om konsekvensene for helseberedskapen av kutt, særlig hos FHI. Da pandemien kom viste det seg at advarslene våre var betimelige. Det er viktig at vi ikke nå skalerer ned virksomheten i FHI tilbake til et nivå som har vist seg å være utilstrekkelig. NTL er svært bekymra for konsekvensene av de varslede budsjettkuttene til FHI og Helsedirektoratet og er redd for at de vil medføre en nedbemanning som vil svekke vår beredskap.
Arbeidstilsynet
Budsjettet er for svakt på noen av regjeringens satsningsområder. Selv om det gis 25 øremerkede millioner til Arbeidstilsynet for å styrke arbeidet mot sosial dumping, er tilsynet sterkt underbemannet som følge av årevis med kutt under Solbergregjeringen. Tilsynsaktiviteten er lav og flere inspektører må på plass i tillegg til å styrke tilsynet helhetlig. NTL etterlyser en større opptrappingsplan for Arbeidstilsynet.
Skatteetaten
Skatteetaten vil med det foreslåtte driftsbudsjettet heller ikke være godt nok rustet med tanke på å kunne øke kontrollnivået og veiledningen for å bedre etterlevelsen. Forslaget til statsbudsjett innebærer for Skatteetaten i realiteten skjerpede krav til effektivisering, innsparinger og gevinstrealiseringer på grovt regnet 80 millioner kroner.
Domstolene
Vi har funnet både rene kutt og manglende kompensasjon for pris- og lønnsvekst i Domstolene. Med et så lite budsjett er vi bekymret for at det igjen blir stillingskutt i domstolene. Både dommer- og saksbehandlerkapasiteten i domstolene er avgjørende for rettssikkerheten og for at trygg rettsbehandling ikke blir en flaskehals i straffesakskjeden.
Veg
NTL er skuffet over at regjeringen ikke tar grep i vegsektoren, reduserer antallet veieiere og slår sammen kreftene. Vi registrerer også at Nye Veier AS skånes for varslede kutt. Dette rimer dårlig med ønskene om mer penger til vedlikehold og utbedring av den infrastrukturen vi allerede har.
Utdanning og forskning
For universiteter og høyskoler er ABE-kuttene borte, men det er kun i navnet. I stedet foreslås et like omfattende og flatt kutt; «inndekning til satsninger». Forslag til statsbudsjett inneholder ikke den lovte endringen i finansieringsmodell som vi hadde forventet skulle kutte markedsløsninger og øke tilliten. Regjeringen foreslår ingen større basisfinansiering og forutsigbarhet, sektoren er like avhengig av konkurranse og eksterne midler som før. Dette får bl.a. konsekvenser for det store omfanget av midlertidige stillinger. NTL er svært skuffet over at regjeringen ikke viser vilje til en ny politisk retning for styringen av utdannings- og forskningssektoren. Budsjettforslaget setter arbeidsplasser i Norges Forskningsråd i fare. Kuttene gjennomføres uten at det medfører mindre konkurranse og mer forutsigbarhet for de norske forskningsmiljøene.