Statsbudsjettet er et av de viktigste dokumentene som legges fram hvert år i Norge. Det avgjør hvor mye penger staten har å bruke, hva de brukes på, og hvordan inntektene hentes inn. Statsbudsjettet er helt avgjørende for hverdagen til alle som bor i Norge.
Hva er statsbudsjettet?
Statsbudsjettet er en plan for statens inntekter og utgifter i et kommende år. Budsjettet gir regjeringen og etatene i staten fullmakt til å bruke penger, og fastsetter retningslinjene for pengebruken. Det fastsetter også hvor mye skatter og avgifter som skal kreves inn og anslår de totale inntektene. Budsjettet påvirker offentlige virksomheter direkte og alle sektorer av samfunnet indirekte.
Regjeringen presenterer et forslag til statsbudsjett hver høst, basert på inntekter, utgifter og politiske prioriteringer. Forslaget legges fram for Stortinget, som gjennomgår budsjettet i komiteer og kan foreslå endringer.
Partiene på Stortinget forhandler om prioriteringene, og kan gjøre justeringer i hvordan pengene fordeles. Resultatet av disse forhandlingene blir det endelige statsbudsjettet, som vedtas gjennom en votering i Stortinget i desember og trer i kraft fra 1. januar.
Hvor lett det er for regjeringen å få støtte til forslaget sitt, avhenger av om den har flertall eller ikke i Stortinget.
Den nåværende Arbeiderparti-regjeringen er en mindretallsregjering, og trenger støtte fra andre partier for å få vedtatt budsjettet sitt. Partiet eller partiene som sikrer støtte, kan forvente gjennomslag for noen av de politiske sakene sine i budsjettet.
Hvor stort er statsbudsjettet i kroner?
Statsbudsjettet vokser over tid, både på grunn av befolkningsvekst, økt prisnivå og økt behov for velferdstjenester. I 2025 var statens inntekter utenom petroleum anslått til 1577,6 milliarder kroner, mens utgiftene ble beregnet til 1991,2 milliarder kroner. Dette gir et underskudd som må dekkes ved bruk av oljefondet, i tråd med handlingsregelen.
Budsjettets størrelse kan også uttrykkes som oljekorrigert underskudd, som viser hvor mye staten faktisk bruker av oljefondets penger. I 2025 var dette rundt 460 milliarder kroner. Handlingsregelen sikrer at staten bruker oljefondspengene på en bærekraftig måte, og at overskuddet fra oljeinntektene tas vare på for framtidige generasjoner.
Hva brukes pengene på?
Størstedelen av statsbudsjettet går til velferd og offentlige tjenester. De største utgiftspostene er:
- Folketrygden: Pensjoner, sykepenger, dagpenger, uføretrygd og andre trygdeytelser. I 2025 var folketrygden alene på rundt 700 milliarder kroner, eller over 35 prosent av budsjettet.
- Kommuner og fylkeskommuner: Rammetilskudd til barnehager, skoler, eldreomsorg og lokale tjenester. Dette påvirker kvaliteten på tjenester i hele landet.
- Regionale helseforetak: Drift av sykehus og spesialisthelsetjenester.
- Forsvar og beredskap: Tiltak som sørger for nasjonal sikkerhet, beredskap mot kriser og cybertrusler.
- Samferdsel og infrastruktur: Veier, kollektivtransport og grønn omstilling. Økte midler kan gi bedre kollektivtilbud og reduserte utslipp.
- Utdanning og forskning: Høyere utdanning, fagskoler og forskningsinstitusjoner. Budsjettet finansierer stipend, bygg og forskningsprosjekter.
- Andre områder: Kultur, klima- og miljøtiltak, politi, bistand og landbruk. Selv små poster kan ha stor betydning for samfunnet.
Hvert år opplever noen sektorer at bevilgningene kuttes i eller ikke er høye nok til å dekke det de har behov for, noe som kan føre til press på tjenestene de er satt til å utføre.
Hvor kommer pengene fra?
Statsbudsjettet finansieres gjennom en kombinasjon av skatter, avgifter og inntekter fra statlige virksomheter, samt olje- og gassinntekter. De viktigste kildene er:
- Arbeidsgiver- og trygdeavgift
- Inntektsskatt og formueskatt
- Merverdiavgift (moms)
- Andre avgifter, som tobakk, alkohol og motorvogner
- Petroleumsinntekter
Petroleumsinntektene er særlig interessante. Overskuddet fra olje- og gassvirksomheten går direkte til Statens pensjonsfond utland, også kjent som oljefondet. Pengene i fondet investeres internasjonalt og fungerer som en buffer for fremtidige generasjoner. Når statsbudsjettet har underskudd, henter regjeringen penger fra fondet i tråd med handlingsregelen. Dette gjør det mulig å opprettholde velferd og tjenester selv om inntektene fra fastlandsøkonomien ikke dekker alle utgifter.
I 2025 var overskuddet fra petroleumsvirksomheten nesten 643 milliarder kroner, som i sin helhet ble overført til oljefondet. Underskuddet i statsbudsjettet utenom olje ble dermed delvis finansiert med penger fra oljefondet.
Les også: NTL om statsbudsjettet for 2025: Tar offentlig sektor på alvor.
Hvorfor er statsbudsjettet viktig for deg?
Statsbudsjettet påvirker alle som bor i Norge på mange ulike måter. Det avgjør hvor mye penger som går til offentlig sektor og private virksomheter som er avhengige av statsstøtte, og hvordan ressurser fordeles til tjenester som skole, helsevesen og kollektivtransport.
Endringer i budsjettet kan få direkte konsekvenser for vanlige folk. Økte midler til skoler og barnehager kan gi flere ansatte, kortere ventelister og bedre læringsmiljø. Kutt kan derimot føre til færre ansatte, høyere egenandeler og dårligere tilbud til barna. Helsebudsjettet påvirker ventetider på sykehus og kvaliteten på eldreomsorg og hjemmetjenester.
Budsjettprioriteringer påvirker også vanlige kostnader i hverdagen. Eksempelvis kan avgiftsendringer og støtteordninger slå ut i prisene på mat, strøm, drivstoff og kollektivtransport. Mer penger til kollektivtransport kan gi billigere billetter og bedre rutetilbud, mens kutt kan gjøre det dyrere og mer upraktisk å pendle. Budsjettet påvirker også kulturtilbud, fritidsaktiviteter og subsidier for idrett og ungdomsprosjekter.
Når noen sektorer i samfunnet får økte midler, går det ofte på bekostning av andre, og dette fører gjerne til mye debatt om hvilke prioriteringer som er de viktigste.
Hvordan NTL jobber med statsbudsjettet
NTL er et fagforbund for ansatte i staten og i virksomheter med offentlig tilknytning. Statsbudsjettet bevilger penger til disse virksomhetene og setter de økonomiske rammene for forvaltningen. Derfor er statsbudsjettet noe vi følger tett. Statsbudsjettet er helt avgjørende for NTLs medlemmer og virksomhetene de jobber i.
NTL jobber aktivt for å påvirke statsbudsjettet slik at det blir best mulig for medlemmene våre og politikken vi står for. Gjennom året gir vi innspill til regjeringen om hvilke områder som bør prioriteres. Tillitsvalgte ute i virksomhetene spiller en nøkkelrolle, fordi de best kjenner hvilke områder som trenger mer ressurser og hvilke konsekvenser ulike prioriteringer vil få.
Når regjeringen legger fram budsjettforslaget sitt i oktober, starter den mest intensive fasen. Da deltar vi på budsjetthøringer i Stortinget, hvor vi presenterer hvordan forslagene kan slå ut for medlemmer og tjenester, som også publiseres på budsjettsidene våre. Under høringene synliggjør vi hvilke konsekvenser budsjettvalgene kan få både for medlemmene våre og for alle andre som er avhengige av gode offentlige tjenester. Du kan finne høringsvarene fra NTL her.
Som medlem i NTL står du sterkere i spørsmål om lønn, arbeidsvilkår og velferd. Meld deg inn i NTL i dag.