Dette er forslaget
Onsdag 26. august legger LO fram en rapport med forslag til en ny modell for avtalefestet pensjon (AFP). Modellen bygger på vedtaket fra LO-kongressen i 2025.
Det er viktig å understreke at dette er et forslag til en ny ordning, ikke en vedtatt endring. Først skal forslaget forankres i LO-forbundene, deretter skal det forhandles med NHO og til slutt skal et forslag til ny ordning ut på uravstemning blant LO-medlemmene.
Målet er at flere skal få AFP, og færre miste rettighetene de har tjent opp.
– Det er bra at vi har kommet så langt i oppfølgingen av LO-kongressens vedtak om AFP. For NTL er det viktig å tette hullene i dagens AFP-ordning. Flere av våre medlemmer har smertelig erfart svakhetene i dagens ordning, og vi håper dette nå er et viktig skritt i retning av å tette disse hullene slik at framtidens unge også kan få en god AFP, sier NTLs forbundsleder Kjersti Barsok.
Avtalefestet pensjon (AFP)
- AFP står for avtalefestet pensjon. Ordningen gjelder for ansatte med tariffavtale i privat sektor og alle ansatte i offentlig sektor.
- AFP ble innført i 1988 som en ordning som gjorde det mulig å gå av med pensjon fra 62 år. I 2011 ble AFP i privat sektor lagt om til en livsvarig pensjonsytelse som kan tas ut fra man er 62 til 67 år, også dersom man fortsetter å jobbe.
- En evaluering i 2017 viste at mange arbeidstakere falt ut av AFP-ordningen mot slutten av arbeidslivet fordi de ikke oppfylte kravene på uttakstidspunktet. Disse svakhetene har siden vært omtalt som «hull» i ordningen.
- LO-kongressen i 2025 vedtok at LO skulle arbeide for en ny AFP-modell. Planen er å forhandle om modellen med NHO i forbindelse med mellomoppgjøret i 2027.
Kilder: LO, Fagbladet og Store norske leksikon.
Hvem vil kunne få mest igjen for endringene?
To grupper trekkes særlig fram:
- Arbeidstakere som i dag står i fare for å falle ut av ordningen mot slutten av arbeidslivet.
- Uføre, som også skal sikres en AFP, noe de ikke har i dag.
Arbeidstakere som er 50 år eller eldre får beholde rettighetene de har etter dagens ordning. De vil dermed fortsatt kunne få AFP etter dagens regler hvis de oppfyller kravene.
Hvorfor må AFP endres?
Dagens AFP-ordning er en alt-eller-ingenting-ordning. Oppfyller du kravene, får du AFP i tillegg til pensjon fra folketrygden og tjenestepensjon. Oppfyller du dem ikke, får du ingenting – uansett hvor lenge du har jobbet i en AFP-bedrift. Det finnes ingen mellomting.
Det er dette som ofte omtales som «hull» i AFP-ordningen.
Du kan for eksempel miste retten til AFP dersom du blir nedbemannet og må bytte jobb, blir konkurranseutsatt til en arbeidsgiver uten AFP, blir ufør eller avslutter arbeidslivet i en virksomhet uten tariffavtale.
Dermed kan mange års opptjening gå tapt på grunn av det som skjer helt på slutten av arbeidslivet.
Et eksempel er renholdet i Forsvaret. Da renholdet ble privatisert i 2016 byttet over 400 renholdere arbeidsgiver uten at jobben egentlig endret seg. Slike brudd i ansettelsesforholdet kan etter dagens regler få store konsekvenser for retten til AFP.
Målet med den nye modellen er at AFP i større grad skal bli en opptjeningsordning, der det du har tjent opp gjennom arbeidslivet faktisk teller.
LES OGSÅ: Hva er pensjon?
Hva skjer med AFP i staten?
AFP i staten er utformet etter modellen i privat sektor. Dersom AFP-ordningen i privat sektor endres, kan dette også gjøre at man må reforhandle avtalen i staten. Hvordan og når det kan skje er ikke avklart.
LES OGSÅ: Skal du pensjonere deg?
Følg lanseringen direkte
LO legger fram rapporten på en pressekonferanse onsdag 26. august klokka 14.30 på Folkets Hjørne. Pressekonferansen strømmes, så du kan følge lanseringen direkte selv om du ikke er til stede.
Alternativ lenke: https://www.youtube.com/live/tAG2tfyFa6M
LES OGSÅ: Temaside om pensjon
Flere spørsmål og svar om ny AFP: