-NTL har ønsket en grundig gjennomgang av måten staten styres på. Utgangspunktet vårt var å redusere bruken av markedsstyring i offentlig sektor. Den nye regjeringen legger i stedet opp til å åpne dørene på vidt gap for private aktører, sier Leirvaag.
Regnestykket går ikke opp når private skal tjene penger på å utføre velferdsoppgaver, mens det offentlige skal betale. Dette vil føre til dårligere velferdstjenester, sier Leirvaag.
Velferdstjeneste - en annerledes tjeneste
Høyre og FRP mener "at produksjon av velferdstjenester skiller seg lite fra andre tjenester". Dette er NTL grunnleggende uenige i. Produksjon av varer følger markedsprinsipper og har fortjeneste som mål. Velferdstjenester skal oftest fylle flere formål, der markedsmekanismer er uegnet som organiseringsmåte. Det er mange årsaker til dette:
- Markedsmekanismene er uegnet til å drive fordelingspolitikk.
- Muligheten til å utvikle - og opprettholde - likeverdige offentlige tilbud i hele landet undergraves.
- Viktige beslutninger unndras politisk beslutning og kontroll, noe som innebærer at demokratiet svekkes.
- Det blir vanskelig å opprettholde kravene om likebehandling, forutsigbarhet, åpenhet og innsyn i offentlig forvaltning.
- Erfaring tyder på at privatisering fører til dårligere lønns-, pensjons- og arbeidsvilkår for ansatte.
- Offentlig finansiering av private velferdstjenester fører til at fellesskapets midler brukes til privat profitt, i stedet for å utvikle bedre velferdstjenester.
Økonomisk byråkrati bedre enn saksrettet byråkrati?
Det er et paradoks at det i plattformen så ofte nevnes avbyråkratisering, samtidig som det varsles endringer som vil medføre at større ressurser bli brukt på kontroll, leveransebestillinger og innkjøp.
I næringslivet snakkes det ofte om å kutte vekk fordyrende mellomledd for å senke kostnadene. Økt bruk av outsourcing og eksterne tjenesteleveranser vil skape et nytt fordyrende mellomledd i produksjonen av offentlige tjenester. Offentlig ansatte vil ikke bli overflødige, men må flytte sitt fokus fra å utføre tjenester til å administrere tjenesteleveranser.
Forslaget om en uavhengig effektivitetsenhet illustrerer hvordan en antatt innsparelse fører til økt byråkrati i den andre enden.
Et annet illustrerende eksempel kan vi finne i helsesektoren. Alle er enige om at oppfølging i av sykemeldte bør skje tidligere enn i dag. I sin regjeringsplattform foreslår Høyre og FRP å sette mer kontroll og overprøving sent i sykepengeperioden. Dette vil ta i fra syke mennesker den tryggheten dagens sykelønnsordning gir, samtidig som det innebærer flere legevurderinger av samme pasient, at Nav må utføre mer kontroll og at arbeidsgiverne må rapportere enda mer. Dermed vil ressursbruken vil øke, uten at helsetjenestene blir bedre. NTL vil heller bruke fellesskapets ressurser på bedre velferdstjenester enn på kontrolltiltak.
