Sikkerhetsklarering

Til en del stillinger er det krav om sikkerhetsklarering. Sikkerhetsklarering er en objektiv vurdering av en persons sikkerhetsmessige skikkethet til å håndtere sikkerhetsgradert informasjon etter Sikkerhetsloven. Alle som skal sikkerhetsklareres må gi samtykke på forhånd. Den siste tida har kravene blitt skjerpet, og derfor er det flere som opplever at klarering blir inndratt. Her finner du litt informasjon om sikkerhetsklarering, klagemuligheter og hvordan det foregår.

Publisert: 19.11.2018, sist endret 19.11.2018


Hva skjer når man blir sikkerhetsklarert?

Det å bli sikkerhetsklarert betyr at din bakgrunn og skikkethet er vurdert.

Det skal utfylles en personopplysningsblankett om deg selv og din nærmeste familie. Denne informasjonen benyttes i en personkontrollprosess hvor ytterligere informasjon innhentes fra relevante kilder som politiet, kredittselskaper, folkeregisteret m.m. Disse opplysningene danner grunnlaget for en helhetsvurdering av din pålitelighet, lojalitet og sunne dømmekraft – det vil si din sikkerhetsmessige skikkethet - jf. sikkerhetsloven § 21 første ledd

For klareringsnivå Konfidensielt, innhentes kun opplysninger om deg. For nivå Hemmelig eller høyere innhentes også opplysninger om din familie – jo høyere klareringsnivå, jo flere opplysninger kreves.

En sikkerhetsklarering er gyldig i inntil fem år.

Slik foregår en sikkerhetsklarering:

  1. Du har fått en stilling eller en tjeneste som gir innsyn til sikkerhetsgradert informasjon.
  2. Din overordnede ber deg derfor fylle ut en personopplysningsblankett.
  3. Arbeidsgiver sender blanketten til Sivil klareringsmyndighet (SKM). Ansatte i Forsvaret har en egen sikkerhetsmyndighet (FSA).
  4. SKM eller FSA iverksetter personkontroll med informasjon fra flere ulike kilder
  5. Klareringsmyndigheten fatter sin avgjørelse, med tre mulige utfall:

a) Ingen klarering: Du får et brev med begrunnelse, samtidig som din overordnede får beskjed.

b) Nedsatt klarering: Klareringsbevis sendes din overordnede, og du får brev med informasjon om hvordan du eventuelt kan klage.

c) Klarert: Klareringsbevis sendes din overordnede, du får selv ingen beskjed.

Autorisasjon - hva er det?

Vanligvis skal det gjennomføres en autorisasjonssamtale. Målet med samtalen er å avklare om din leder har tillit til at du vil behandle sikkerhetsgradert informasjon på riktig måte. Autorisasjon må være tilstede for å kunne gi deg tilgang til sikkerhetsgradert informasjon. I samtalen er det vanlig og gå igjennom personopplysningsblanketten. Autorisasjonsansvarlig skal orientere om den ansattes plikter, samt lokale og overordnende sikkerhetsregler.  

 

Hva er jeg pliktig til å melde fra om som sikkerhetsklarert?
Du blir som regel klarert for inntil fem år. Det kan skje noe i perioden som kan virke inn på klareringen din. Det er din plikt å holde dine overordnede orientert om forhold av betydning for sikkerheten. Endringer vedrørende de opplysninger du har gitt på personopplysningsblanketten er relevant i denne sammenheng.

 

Eksempler kan være at du: Er under etterforskning for en straffbar handling, har kommet i en endret økonomisk situasjon, har fått psykiske eller rusrelaterte problemer, har inngått nytt samboer-, partner- eller ekteskap eller vært i kontakt med personer du tror kan ha en tilknytning til etterretnings- eller terrororganisasjoner. Denne plikten gjelder også underveis i klareringsprosessen, det vil si i fra du har signert personopplysningsblanketten.

Hvis du holder tilbake informasjon som kan være av betydning for din sikkerhetsklarering kan det få store konsekvenser i form av autorisasjons- og klareringsnektelse. Selv om det kan tenkes å være ubehagelig å varsle om noe «negativt» knyttet til sin egen person, forventes det at du som ansatt gjør dette.

 Ti vanlige årsaker til å miste sikkerhetsklarering:

  1. Høy gjeld som øker fare for press.
  2. Psykiske problemer og annen sykdom som påvirker dømmekraft.
  3. Misbruk av rusmidler.
  4. Under politietterforskning.
  5. Tidligere straffet eller fengslet.
  6. Mange bøter. Gjentatte mindre forseelser, som hyppige fartsbøter.
  7. Lengre utenlandsopphold som fører til manglende personhistorikk.
  8. Utenlandsk kjæreste som politiet ikke kan sjekke bakgrunnen til.
  9. Nekte å oppgi personopplysninger.
  10. Gi uriktig informasjon i personkontrollskjemaet.

 

Dersom du ikke får klarering, vil du få en skriftlig begrunnelse for avslaget, og nærmere opplysninger om rett til å klage.

 

Viktig!

Hvis du mottar et brev med en negativ avgjørelse om din sikkerhetsklarering, er det MEGET viktig å overholde de frister som står i brevet om du vil sende inn klage på vedtaket. Kontakt din nærmeste tillitsvalgte umiddelbart!

 

Formelle rettigheter

I sikkerhetsloven kapittel 6 og forskrift om personellsikkerhet har du rett til å;

  • klage på negativ avgjørelse om sikkerhetsklarering, herunder vilkår og observasjonstid,
  • klage på eventuell nektet begrunnelse (helt eller delvis), og
  • gjøre deg kjent med sakens dokumenter.

 

Under klagebehandlingen

Tap av klarering kan påklages, jf. sikkerhetsloven § 25c. Av hensyn til sikkerheten, kan du ikke utføre dine vanlige oppgaver mens klagen er til behandling. Arbeidsgiver skal, om mulig, omplassere deg til en annen stilling med passende klareringsnivå til klagen er ferdigbehandlet. Det kan også være aktuelt med permisjon med lønn uten arbeidsplikt.

 

Hvis klagebehandlingen ikke fører fram, så betyr det at du ikke har de kvalifikasjoner som er fastsatt for stillingen. Arbeidsgiver skal da undersøke om det finnes annen passende stilling i virksomheten som man er kvalifisert for, jf. statsansatteloven § 20 og arbeidsmiljøloven kapittel 15. Arbeidsgiver plikter imidlertid ikke å opprette en ny stilling.

 

Et vedtak om tap av klarering vil som hovedregel innebære observasjonstid. Den fastsetter tidspunkt for når en ny søknad om sikkerhetsklarering kan sendes.