Medbestemmelse på arbeidsplassen betyr at de ansatte, representert ved tillitsvalgte, skal være med på å bestemme når viktige avgjørelser skal tas. Retten til medbestemmelse er avtalt i de ulike hovedavtalene, som dekker de aller fleste arbeidsplasser i Norge. Der er det bestemt hvilke spørsmål medbestemmelsen gjelder, hvor sterk medbestemmelse vi skal ha og hvordan det skal gjennomføres.

Hvem er det som gjør dette?

I hovedavtalene er det bestemt at de ansatte kan velge tillitsvalgte til å representere dem, inkludert i medbestemmelsessaker. De tillitsvalgte som velges til dette formålet kaller vi derfor gjerne avtaletillitsvalgte. Når man er avtaletillitsvalgt har man spesielle rettigheter og plikter som er listet opp i hovedavtalene.

I NTL er det i mange tilfeller sånn at de som er tillitsvalgte i NTLs egen organisasjon, altså i avdelinger, foreninger og landsforeninger, også fungerer som avtaletillitsvalgte. I andre tilfeller er de to tillitsvervene delt mellom ulike personer. Uansett om man deler på det eller samler det hos samme person er det viktig å skille mellom når man opptrer som avtaletillitsvalgt og når man opptrer som organisasjonstillitsvalgt. Dette gjelder ikke minst når man har frikjøp fordi frikjøpet gjerne skal dekke en av de to funksjonene, ikke begge.

 

Hva omfatter medbestemmelsen?

Siden hovedavtalene er litt forskjellig er det ulike regler f.eks i staten og i de ulike arbeidsgiverforeningenes områder i privat sektor. Men i de fleste avtalene skiller vi mellom tre ulike nivåer av medbestemmelse: informasjon, drøfting og forhandling.

Informasjon betyr rett og slett at arbeidsgiveren skal informere de tillitsvalgte om relevante ting så snart det er mulig. Tilsvarende skal de tillitsvalgte informere tilbake når de har noe å informere om. God informasjon er en forutsetning for all annen medbestemmelse og resten av fagforeningsarbeidet og samarbeidsklimaet på arbeidsplassen.

Drøfting betyr at ledelsen og de tillitsvalgte skal diskutere saken slik at den belyses fra begge parters perspektiv og alle argumenter blir hørt.

Forhandling betyr at ledelsen og de tillitsvalgte skal komme til enighet om avgjørelsen før den tas. Kommer man ikke til enighet må saken løses på en annen måte. I sentrale lønnsforhandlinger er det gjerne mekling og streik som løser dette. I lokale lønnsforhandlinger er det gjerne en lønnsnemd.

Husk å lese det som står om medbestemmelse i hovedavtalen som gjelder din virksomhet. I staten og en del andre steder er det også tilpasningsavtaler for hver virksomhet som sier noe om hvordan man ordner medbestemmelsen i akkurat den virksomheten.

 

Medbestemmelse på arbeidsplassen som utvidet demokrati

Da medbestemmelse for ansatte ble kjempet fram av fagbevegelsen i forrige århundre var argumentasjonen at det ville styrke demokratiet. Økt innflytelse for den enkelte arbeidstaker over avgjørelser som er av betydning for arbeidssituasjonen, vil styrke samfunnets demokratiske fundament. Slike "avgjørelser som er av betydning" kan gjelde den daglige organiseringen av arbeidet, men først og fremst handler de om fastlegging av virksomheters overordnede strategier, mål og praksiser.

Denne formen for demokratisk medbestemmelse kan ikke den enkelte arbeidstaker utøve alene. Den handler derfor også om representativ makt over og innflytelse på virksomheters overordnede beslutninger, ikke bare om muligheten til å velge rekkefølgen på de fastsatte arbeidsoppgavene.

I privat sektor er slik medbestemmelse utvilsomt en utvidelse av demokratiet fordi alternativet er eiermakt. I offentlig sektor er dette noe mer problematisk fordi alternativet kan være politisk styring, samtidig er det i dag stadig større grad av ledelsesstyring i den enkelte virksomhet frikoblet fra dennes samfunnsoppdrag. Avgrensingen av områdene for statsansattes medbestemmelsesrett mot politiske beslutninger har derfor alltid vært omstridt.

De ansatte kan naturlig nok ikke ha medbestemmelse over de statlige virksomhetenes "overordnede" politiske mål. Derimot er det helt legitimt at de krever medbestemmelse over hvordan disse målene skal nås og ikke minst om hvordan statlige virksomheter organiseres og drives for å nå dem. I 1980 ble derfor Hovedavtalen om medbestemmelse i staten inngått. Det er et forhandlingssystem der tjenestemannsorganisasjonene representerer de ansatte på ulike nivåer i virksomhetene.

Offentlig sektor er under stadig endring, og offentlig sektor videreutvikles best gjennom aktiv bruk av de ansattes kunnskap. Når de ansatte og tillitsvalgte deltar i prosessene sikres et bredere og bedre grunnlag for de beslutningene som tas. Medbestemmelse er viktig for å opprettholde gode offentlige tjenester, samtidig som de ansattes interesser ivaretas.

 

NTLs krav om økt medbestemmelse

NTL vil arbeide for å videreutvikle de ansattes rett til medbestemmelse og innflytelse på arbeidsplassene, og ønsker å styrke avtalene som er inngått sentralt og lokalt.
Avtaleverket må sikre at medbestemmelsen ivaretas og utøves på alle organisatoriske nivå, uavhengig av virksomhetens styringsmodell eller struktur.

NTL krever at tjenestemannsorganisasjonene i staten får en formalisert rett til deltakelse i styringsdialogen mellom departementer og virksomheter for å ivareta medbestemmelsen til de ansatte i virksomhetene.

Tillitsvalgte i NTL utfører sitt verv som et nødvendig ledd i en demokratisering av arbeidslivet. Endring og utvikling i virksomhetene gir de tillitsvalgte en lang rekke utfordringer og oppgaver. Det er viktig at tillitsvalgtapparatet er i stand til å kunne påvirke utviklingen i de ulike virksomhetene og offentlig sektor som helhet. NTL krever at tillitsvalgte får tilstrekkelig tid til å utføre sine oppgaver. 

 

 

 

 

Om medbestemmelse i NTLs prinsipp- og handlingsprogram

Hovedavtalene inneholder klare bestemmelser om arbeidstakernes medbestemmelse. NTL skal kjempe for at ansatte gjennom sine organisasjoner sikres reell med-bestemmelse på arbeidsplassen. NTL krever at medbestemmelsen styrkes og at partene er likeverdige.

Offentlig sektor og arbeidslivet for øvrig er i stadig endring og videreutvikles best gjennom aktiv bruk av de ansattes faglighet og kunnskap. Medbestemmelse er avgjørende for å ivareta de ansattes interesser og samtidig opprettholde gode offentlige tjenester. NTL aksepterer ikke at innleide konsulenter eller eksterne utvalg fortrenger arbeidstakerorganisasjonenes medbestemmelse. NTL vil jobbe for at tillits-valgte har et ekstra vern i omstillingsprosesser, slik at medbestemmelsen ikke blir forringet og at partsrepresentasjonen på arbeidsplassen forblir stabil. 

NTL krever at utvikling av virksomhetene foregår på en måte som ivaretar de ansattes behov for stabilitet og trygghet. Virksomhetene må videreutvikle arbeidstakernes kompetanse og investere i egne ansatte, blant annet slik at de kvalifiserer seg til nye oppgaver i virksomhetene ved omstilling. Ansatte skal få tilbud om etter- og videre-utdanning i arbeidstiden og rett til betalt permisjon. Effektiviseringsprosjekt må foregå innenfor rammene av medbestemmelsesapparatet. Virksomhetene bør som hoved-regel få beholde effektiviseringsgevinstene og bruke dem i arbeidet med å utvikle bedre tjenester.

Avtaleverket må sikre at med-bestemmelsen ivaretas og utøves på alle organisatoriske nivå, uavhengig av virksomhetens styringsmodell eller struktur. Respekt for, og oppfølging av lov- og avtaleverket er en nødvendig forutsetning for å få til gode løsninger.

Overordnede myndigheter har en plikt til å ta tak i, og følge opp virksomheter som ikke følger bestemmelsene og intensjonene i avtaleverket. NTL krever reelle sanksjoner mot virksomheter som bryter hovedavtalene.

I statlig sektor fattes store og viktige beslutninger for arbeidstakerne i etatsstyrings-dialogen mellom departement og underliggende etater, en styringslinje hvor arbeidstakerne ikke er representert.

NTL krever at tjenestemannsorganisasjonene får en formalisert rett til å delta i etats-styringsdialogen. Medbestemmelse på tvers av departementsområder må sikres. Ensidige avgjørelser tatt av arbeidsgiver, eller løfting av beslutninger til politisk nivå undergrave medbestemmelsen. Det er problematisk at viktige beslutninger for arbeidstakerne tas uten medbestemmelse.

 

Fokusområder
Hei, jeg heter Isa. Hva kan jeg hjelpe med?